Undersøk føllet ditt nøye

For eieren av en drektig hoppe kan det være greit å vite at det ikke alltid er en bekymringsfri tid som venter etter føllingen. Alle håper på et friskt og velskapt føll, som uten komplikasjoner utvikler seg til en frisk og sunn hest. I de fleste tilfellene er det slik, men dessverre lurer mange farer langs veien, og da kan noen gode råd være nyttig.
Føllingen

Selve føllingen pleier å gå veldig fort. Som regel føller hoppa alene, og det vanligste tidspunktet er på natten mens det er rolig og stille i stallen. Derfor er det lett å gå glipp av muligheten til å hjelpe til hvis noe er i ferd med å gå galt. Livet til mange føll hadde kunnet blitt reddet hvis man i tide var blitt oppmerksom på at det var oppstått komplikasjoner. Føllvoktere av ulike slag er bra, men best er dog en TV-overvåking.

Etter føllingen

Navleområdet må kontrolleres grundig. Er man med på føllingen, kan man binde av navlestrengen og ha jod på stumpene i følge gammel rutine. Har hoppa føllet selv, skal man være nøye med den daglige kontrollen for å påse at ikke området rundt navlen blir betent. Iblant kan det komme urin gjennom navlestrengen, og da er det viktig at veterinær tilkalles for eventuell behandling.

Råmelk

En kort stund etter forløsningen gjør som regel føllet forsøk på å reise seg for å komme til juret og få en første skvett melk. Iblant kan det ta opptil noen timer før det lykkes. Det er viktig at man ikke prøver å hjelpe føllet for tidlig opp. Ofte blir denne hjelpen skjebnesvanger, fordi føllet anstrenger seg så kraftig når det blir hjulpet at det siden ikke orker å stå opp på egen hånd. La derfor det nyfødte føllet være i fred, så pleier alt i de fleste tilfellene å ordne seg uten problemer.

Har man et svakt føll som tross alt ikke orker å reise seg, kan det være lurt å melke ut en skvett av råmelken i en tåteflaske og gi det. Ofte trenger man ikke gi med flaske mer enn noen ganger, så greier det siden selv å reise seg. Et klokt tiltak er det dessuten å fryse ned en flaske med råmelk i tilfelle hoppa skulle dø eller få en eller annen form for jurbetennelse.

Vær nøye med å kontrollere at føllet har hatt avføring, og at det har urinert. Hvis ikke tarmbeket har gått, er det lurt å ha et miniklyster for hånden.

Bittfeil

Bittfeil kan oppdages tidlig, og en munnkontroll skal være med i rutineundersøkelsen. Over- og underbitt kan vanskeliggjøre fôrinntaket og er derfor viktig å holde kontroll på. I visse tilfeller forekommer også såkalt ganespalte, som kan medføre at føllet får melken ut gjennom neseborene. Dette er også en sak for veterinæren.

Følldiare

Den følldiareen som forekommer når hoppa kommer i sin første brunst etter føllingen, må anses som mer eller mindre normalt. Her er det viktig at man kontrollerer at diareen virkelig slutter når hoppas brunst er slutt. Følldiaré er dog en vanlig årsak til at et føll dør. Det finnes diareer forårsaket av virus, bakterier og parasitter, og det gjelder derfor å finne frem til årsaken så fort som mulig, slik at en riktig behandling raskt kan komme i gang. En vanlig årsak til diareer er at føllet begynner å slikke på hoppas saltstein.

Markekur og vaksine

Tidlig markekur er viktig, fordi mange av hestens parasitter kan gi katastrofale følger for det lille føllet. Mange av de kolikkanfall som føllet kan få, kommer nettopp av stor parasittforekomst. Å fjerne mark fra hoppa i nær tilknytning til føllingen er nå blitt rutine, men dermed må man ikke glemme å fjerne mark fra føllet også.

Å beskytte føllet mot stivkrampe og hesteinfluensa anses som selvsagt. Den beskyttelse hoppa i denne forbindelse gir føllet gjennom råmelken, opphører ved 3-4-måneders alder. Rådfør deg med en veterinær om vaksinasjonsrutinene.

Lungebetennelse

Lungebetennelse hos føll er en annen årsak til at mange føll dør. Daglig kontroll av føllet er nødvendig. Kontroller gjerne føllet på beite om kvelden, fordi føllet normalt løper omkring etter hvert som det blir svalere. Unormal hurtig pusting og eventuell hoste kan da observeres, og man har mulighet for raskt å få føllet under behandling.

Føllsyke

Føllsyke eller såkalt rhodococcusinfeksjon er et stort problem for mange stutterier. Årsaken er en bakterie som lever i jorden, og som angriper føllets lungevev slik at det dannes byller. Jordstøv er en høyrisiko for føll, fordi bakteriene kan komme inn i føllets åndingsveier. Unngå derfor å slippe hoppa med føllet på støvete og tørr mark.

Symptomer er at føllet får høy feber og har vansker med å puste. Hoste og vedvarende neseutflod hører også med i sykdomsbildet. En tidlig diagnose er viktig for å kunne få til et godt behandlingsresultat.

Avvenning

Avvenningen av føllet er en emosjonell prosedyre. De fleste oppdrettere har sine rutiner som virker godt. Det viktige er at føllet ikke blir værende hos mammaen helt til neste følling. En annen viktig sak å huske på, er at man ikke må transportere føllet til et annet miljø før det er helt avvent fra hoppa.

Amme

Føll som av en eller annen grunn mister mammaen sin, kan enten oppfostres på kunstig måte eller eventuelt adopteres av en annen hoppe. Påtar man seg å oppfostre et føll på kunstig måte med melkeerstatningsmiddel, må man ha klart for seg at man står foran et usedvanlig krevende arbeid. Det blir mye enklere hvis man får tak i en fostermor - en såkalt amme.

Liker? 1 av 1 likte , 5 i rangeringer