Søk

Sårskader

  • Vaske vekk skitt og blod med vann eller litt saltvannsoppløsning (aldri Jodopax). Skaff det overikt over skaden. Skal du kontakte veterinær, merk deg hvor såret sitter.
  • Ved kraftig, pulserende blødning, kan en artiere være skadet. Legg derfor på en trykkforbinding. Er såret stort, legg på et sterilt kompress for å besytte såret.
  • Kontroller om hesten er vaksinert mot stivkrampe
  • Om sårskaden er liten, holder det å rense såret rent.

Sår som er i kontakt med ledd, sene eller seneskjeder krever alltid veterinærbehandling så raskt som mulig, men det trenger ikke være alvorlig. Den vanligste typen seneskade er på bøyesenene på baksiden av skinnbenet. Skader på framsiden av skinnbenet kommer på strekksenene. Slike skader gir sjelden varig men, men de kan virke dramatiske.

Stikksår er ofte lumske, siden den synlige delen av såret som regel er liten. Vær derfor nøye med å daglig sjekke hesten etter trening og utetd. Undersøk hver så nøye, uansett om det virker lite. Stikksår, for eksempel i et ledd, krever allti veterinærtilsyn raskt. Risikoen fro stivkrampe er stor ved stikksår.

Skrubbsår og overfladiske sår skal først rengjøres nøye med vann og saltvannsoppløsning. Undersøk så skadens omfang, dekk såret med beskyttende salve, for eksempel sinksalve, og med bandasje om det går. Såkalt balletramp er omtrent umulig å sy. Det leger raskere om det bandasjeres etter nøye rengjøring.

Kuttsår bør alltid sys. Om en hudflik har løsnet og laget en lomme, blir såret raskt infisert. Når hesten her en sårskade, må du måle temperaturen hver dag. Stiger temperaturen, er det et tegn på at såret er infisert, og du må kontakte veterinær.

Slik legger du en trykkbandasje

  • Finn kilden til blødningen
  • Legg en trykkforbinding. 
  • Om blødningen er kraftig, kan det være nødvendig å stoppe blodsirkulasjonen over blødningn. Det gjør du for eksempel med et leietau som tvinnes rundt med hjelp av noe hardt, for eks. en pisk eller en pinne.
  • Løsne forbindingen forsiktig og gradvis. Den må aldri være på lenger enn en time, da vev kan skades ved mangel på blodtilførsel.

  • Vaske vekk skitt og blod med vann eller litt saltvannsoppløsning (aldri Jodopax). Skaff det overikt over skaden. Skal du kontakte veterinær, merk deg hvor såret sitter.
  • Ved kraftig, pulserende blødning, kan en artiere være skadet. Legg derfor på en trykkforbinding. Er såret stort, legg på et sterilt kompress for å besytte såret.
  • Kontroller om hesten er vaksinert mot stivkrampe
  • Om sårskaden er liten, holder det å rense såret rent.

Sår som er i kontakt med ledd, sene eller seneskjeder krever alltid veterinærbehandling så raskt som mulig, men det trenger ikke være alvorlig. Den vanligste typen seneskade er på bøyesenene på baksiden av skinnbenet. Skader på framsiden av skinnbenet kommer på strekksenene. Slike skader gir sjelden varig men, men de kan virke dramatiske.

Stikksår er ofte lumske, siden den synlige delen av såret som regel er liten. Vær derfor nøye med å daglig sjekke hesten etter trening og utetd. Undersøk hver så nøye, uansett om det virker lite. Stikksår, for eksempel i et ledd, krever allti veterinærtilsyn raskt. Risikoen fro stivkrampe er stor ved stikksår.

Skrubbsår og overfladiske sår skal først rengjøres nøye med vann og saltvannsoppløsning. Undersøk så skadens omfang, dekk såret med beskyttende salve, for eksempel sinksalve, og med bandasje om det går. Såkalt balletramp er omtrent umulig å sy. Det leger raskere om det bandasjeres etter nøye rengjøring.

Kuttsår bør alltid sys. Om en hudflik har løsnet og laget en lomme, blir såret raskt infisert. Når hesten her en sårskade, må du måle temperaturen hver dag. Stiger temperaturen, er det et tegn på at såret er infisert, og du må kontakte veterinær.

Slik legger du en trykkbandasje

  • Finn kilden til blødningen
  • Legg en trykkforbinding. 
  • Om blødningen er kraftig, kan det være nødvendig å stoppe blodsirkulasjonen over blødningn. Det gjør du for eksempel med et leietau som tvinnes rundt med hjelp av noe hardt, for eks. en pisk eller en pinne.
  • Løsne forbindingen forsiktig og gradvis. Den må aldri være på lenger enn en time, da vev kan skades ved mangel på blodtilførsel.

  • Vaske vekk skitt og blod med vann eller litt saltvannsoppløsning (aldri Jodopax). Skaff det overikt over skaden. Skal du kontakte veterinær, merk deg hvor såret sitter.
  • Ved kraftig, pulserende blødning, kan en artiere være skadet. Legg derfor på en trykkforbinding. Er såret stort, legg på et sterilt kompress for å besytte såret.
  • Kontroller om hesten er vaksinert mot stivkrampe
  • Om sårskaden er liten, holder det å rense såret rent.

Sår som er i kontakt med ledd, sene eller seneskjeder krever alltid veterinærbehandling så raskt som mulig, men det trenger ikke være alvorlig. Den vanligste typen seneskade er på bøyesenene på baksiden av skinnbenet. Skader på framsiden av skinnbenet kommer på strekksenene. Slike skader gir sjelden varig men, men de kan virke dramatiske.

Stikksår er ofte lumske, siden den synlige delen av såret som regel er liten. Vær derfor nøye med å daglig sjekke hesten etter trening og utetd. Undersøk hver så nøye, uansett om det virker lite. Stikksår, for eksempel i et ledd, krever allti veterinærtilsyn raskt. Risikoen fro stivkrampe er stor ved stikksår.

Skrubbsår og overfladiske sår skal først rengjøres nøye med vann og saltvannsoppløsning. Undersøk så skadens omfang, dekk såret med beskyttende salve, for eksempel sinksalve, og med bandasje om det går. Såkalt balletramp er omtrent umulig å sy. Det leger raskere om det bandasjeres etter nøye rengjøring.

Kuttsår bør alltid sys. Om en hudflik har løsnet og laget en lomme, blir såret raskt infisert. Når hesten her en sårskade, må du måle temperaturen hver dag. Stiger temperaturen, er det et tegn på at såret er infisert, og du må kontakte veterinær.

Slik legger du en trykkbandasje

  • Finn kilden til blødningen
  • Legg en trykkforbinding. 
  • Om blødningen er kraftig, kan det være nødvendig å stoppe blodsirkulasjonen over blødningn. Det gjør du for eksempel med et leietau som tvinnes rundt med hjelp av noe hardt, for eks. en pisk eller en pinne.
  • Løsne forbindingen forsiktig og gradvis. Den må aldri være på lenger enn en time, da vev kan skades ved mangel på blodtilførsel.

  • Vaske vekk skitt og blod med vann eller litt saltvannsoppløsning (aldri Jodopax). Skaff det overikt over skaden. Skal du kontakte veterinær, merk deg hvor såret sitter.
  • Ved kraftig, pulserende blødning, kan en artiere være skadet. Legg derfor på en trykkforbinding. Er såret stort, legg på et sterilt kompress for å besytte såret.
  • Kontroller om hesten er vaksinert mot stivkrampe
  • Om sårskaden er liten, holder det å rense såret rent.

Sår som er i kontakt med ledd, sene eller seneskjeder krever alltid veterinærbehandling så raskt som mulig, men det trenger ikke være alvorlig. Den vanligste typen seneskade er på bøyesenene på baksiden av skinnbenet. Skader på framsiden av skinnbenet kommer på strekksenene. Slike skader gir sjelden varig men, men de kan virke dramatiske.

Stikksår er ofte lumske, siden den synlige delen av såret som regel er liten. Vær derfor nøye med å daglig sjekke hesten etter trening og utetd. Undersøk hver så nøye, uansett om det virker lite. Stikksår, for eksempel i et ledd, krever allti veterinærtilsyn raskt. Risikoen fro stivkrampe er stor ved stikksår.

Skrubbsår og overfladiske sår skal først rengjøres nøye med vann og saltvannsoppløsning. Undersøk så skadens omfang, dekk såret med beskyttende salve, for eksempel sinksalve, og med bandasje om det går. Såkalt balletramp er omtrent umulig å sy. Det leger raskere om det bandasjeres etter nøye rengjøring.

Kuttsår bør alltid sys. Om en hudflik har løsnet og laget en lomme, blir såret raskt infisert. Når hesten her en sårskade, må du måle temperaturen hver dag. Stiger temperaturen, er det et tegn på at såret er infisert, og du må kontakte veterinær.

Slik legger du en trykkbandasje

  • Finn kilden til blødningen
  • Legg en trykkforbinding. 
  • Om blødningen er kraftig, kan det være nødvendig å stoppe blodsirkulasjonen over blødningn. Det gjør du for eksempel med et leietau som tvinnes rundt med hjelp av noe hardt, for eks. en pisk eller en pinne.
  • Løsne forbindingen forsiktig og gradvis. Den må aldri være på lenger enn en time, da vev kan skades ved mangel på blodtilførsel.