Katter kan være bærere av denne parasitten uten å være syke selv. De kan smitte andre gjennom avføringen sin. Overlevelsestiden for parasitten utenfor katten er kort i tørt materiale, men den kan overleve opp til et døgn i bløt avføring. Parasitten dør også ved nedkjøling eller nedfrysning.
Symptom
De kattene som blir syke av parasitten får langvarig og illeluktende diaré som noen ganger kan inneholde blod og /eller slim. Diaréene kommer i perioder og kan vare i hele 6-36 måneder av gangen. Er det virkelig ille kan katten få problemer med å holde på avføringen.
Siden parasitten angriper stortarmen og ikke tynntarmen så påvirkes ikke opptak av næringsstoffer. Kattens allmenntilstand vil derfor som oftest ikke påvirkes og den går normalt ikke ned i vekt. De smittede kattene er nærmest symptomfrie bortsett fra diaréen som kan være kraftig og noen kan ha sår eller irritert analåpning.
Behandling
Diagnosen kan stilles ved at man finner parasitten i avføringsprøve fra katten. Dette gjøres ved at en avføringsprøve sendes inn til et laboratorium eller analyseres av din veterinær. Ettersom parasitten har en kort overlevelsestid i avføringen er det viktig at denne er så fersk som mulig, samt at den oppbevares fuktig i romtemperatur.
Katter med kliniske symptomer kan behandles med Ronidazol. Det har blitt rapportert om nevrotoksisitet ved denne behandlingen, og det anbefales derfor kun behandling av katter med kliniske symptomer.
En vet at ubehandlede katter som tidligere har hatt diaré forårsaket av Tritrichomonas har fått tilbakefall ved stress. Mange fortsetter også å være kroniske smittebærere etter at de har blitt friske selv.
Katter som bor sammen med andre katter kan også smitte hverandre, og det kan derfor ta lengre tid før disse blir friske enn for katter som bor alene.