Epilepsi hos hund - anfall med kramper

I blant strekker hunden nakke og ben kraftig. Mange ganger urinerer hunden, i blant har den også avføring. Under anfallet er hunden bevistløs.

Etter et anfall er mange hunder desorienterte og forvirrede. En del er markant sultne og/eller tørste, mange blir trøtte og sover mye døgnet etter.

Noen hunder kan opptre aggressivt. Andre hunder i nærheten kan reagere negativt på disse atferdsforandringene.

Noen hunder endrer også oppførsel før anfallet og kan bli mer kontaktsøkende.

Epilepsi kan være livstruende

Om anfallene blir lange, mer enn 5-10 minutter, eller om anfallene avløser hverandre uten at hunden rekker å blir normal igjen, har det oppstått en tilstand som kan være livstruende – et status epilepticus. Dette krever umiddelbar veterinærbehandling.

Når en hund får sitt første anfall vil det med stor sannsynlighet komme flere, mens for noen hunder skjer det ikke igjen.

Idiopatisk epilepsi kan være arvelig

Hvis det første anfallet kommer når hunden er i aldren 6 måneder til 6 år kan man mistenke idiopatisk epilepsi.

Epilepsi er en sykdom som kommer av en forstyrrelse i impulsfrisettingen i hjernen, man vet ikke årsaken til at dette skjer og sykdommen kalles derfor idiopatisk epilepsi (epiliepsi uten kjent årsak).

Det kan tenkes at arvelige faktorer spiller inn, ettersom idiopatisk epilepsi er vanligere hos visse hunderaser.

Kramper og anfall kan også komme på grunn av andre bakenforliggende problemer med lever, nyrer, hjerte eller forstyrrelser i salt- eller sukkerbalansen.

Andre forandringer i hjernen, som hjernehinnebetennelse, slag, hjernerystelse eller svulster kan også forårsake epileptiske anfall.

I disse tilfellene er anfallene forårsaket av en underliggende sykdom og behandling retter seg derfor mot disse. Slike anfall viser seg ofte hos den middelaldrende til eldre hunden. Også medfødte misdannelser kan være årsaken.

Hos veterinæren

Utredningen består i å finne eller utelukke eventuelle underliggende årsaker ved å ta prøver som blod- og urinprøver, EKG, ultralyd av hjertet, røntgen, i blant også CT eller MR.

Dersom man har utelukket alle andre årsaker til at hunden får anfall og symptomene stemmer, settes diagnosen idiopatisk epilepsi.

Les også: Vannhale på hund

Kan lindres, men ikke kureres

Idiopatisk epilepsi kan ikke kureres. Med medisinsk behandling får de fleste hunder mindre intensive anfall, og anfallene kommer med lengre intervaller.

Det tar et par uker for kroppen å venne seg til medisineringen, og mange hunder oppleves som trøttere den første tiden.

Det er veterinæren din som bestemmer når medisinsk behandling bør settes inn og hvor ofte hunden skal kontrolleres.

Ofte vil man trenge nøye oppfølging i starten frem til man får tilpasset behandlingen. Det er mange faktorer å ta hensyn til.

Hvis hunden din får epileptiske anfall:

Ta tiden! Hvis anfallet ikke går over i løpet av et par minutter eller om det umiddelbart kommer nye anfall, bør du kontakte veterinæren umiddelbart.

Hvis det kommer kun ett anfall som er kort –  og hunden blir seg selv igjen, kan du la hunden være rolig i et stille rom med dempet belysning etter anfallet. Bestill time hos veterinæren for en undersøkelse når det er mulig. Det er trolig ikke nødvendig å reise inn akutt hvis hunden har kommet helt til seg selv igjen.

Ikke putt fingeren inn i hundens munn for å forsøke å trekke ut tunga – det er en stor risiko at du blir skadet.

Til tross for at et anfall ser meget dramatisk ut, er det svært sjelden at hunden skader seg alvorlig under anfallet.

Før dagbok – noter dato og tidspunkt for anfall, hvor lenge det varer, og om det er noen utløsende faktor som kan identifiseres. Dette er viktig informasjon for veterinæren som skal prøve å finne ut hva som er årsaken til at hunden får anfall. Film gjerne anfallene, da det kan gjøre det enklere for veterinæren å forstå hva som skjer.