Innbilt drektighet er ingen sykdom, men tispas hormonelle beredskap for å kunne håndtere valper. Dette slår inn like etter tispas brunst, og varer som regel i noen uker. 

Hva kommer innbilt drektighet av?

Hvorfor får egentlig tispa innbilt drektighet? For dagens hund har ikke innbilt drektighet noen funksjon, men derimot kan det være en kilde til frustrasjon for hunden og eieren. I ulveflokken har innbilt drektighet en viktig funksjon. Blant ulvene er det kun flokkens ledertispe som får lov å føde valper. Man antar at det fungerer slik fordi flokken ikke har mulighet til å passe på og brødfø for mange valper og flokken blir sterkest om kun genene fra de sunneste og sterkeste dyrene (alfahannen og alfatispa) føres videre.

De andre tispene får samme hormonelle endring som den drektige og er da klare til å hjelpe til med å oppdra og amme valpene. Flokken samarbeider på denne måten for å sikre at disse valpene vokser opp og at de beste gener videreføres.

Les også: Livmorbetennelse hos hund

Hvordan påvirkes hunden?

De mest synlige tegnene på innbilt drektighet pleier å dukke opp omtrent én til to måneder etter løpetid. Symptomene varierer fra hund til hund, men av de fysiske symptomene ser man ofte at tispa går opp i vekt, og da spesielt rundt buken. Hun kan bli hoven rundt juret og produsere melk. Det er også helt normalt at hun mister appetitt og boikotter mat for en periode. Andre tisper får derimot økt appetitt.

Tispas atferd kan også bli påvirket. Hun kan få en utpreget morsatferd og finne på å bygge et "rede" til valpene. Det hender også at hun adopterer alle slags ting, for eksempel kosedyr og sko, som sine unger. Disse surrogatvalpene bør man ta bort ettersom de kan stimulere innbilt drektighet. Hvis hun får beholde tingene kan hun også bli aggressiv og vokte "valpene" sine. Andre symptomer kan være at hun blir rastløs, sløv eller nervøs.

De fleste tisper som blir innbilt drektige får hovedsakelig de fysiske tegnene og blir kanskje generelt litt nedstemte i denne perioden. Det finnes likevel tisper som blir direkte deprimerte i sammenheng med innbilt drektighet.

Hva kan du som hundeeier gjøre?

Det er viktig å huske at dette er en tilstand som går over av seg selv. Men det er likevel ting du som dyreeier kan gjøre for å gjøre denne tiden litt lettere for tispa di. Det anbefales å øke mosjonen, samtidig som du reduserer mengden mat (såfremt hun spiser mer enn normalt). Mange tisper vil ikke mosjonere under innbilt drektighet og det kan derfor være en utfordrende oppgave. Det kan da lønne seg å gå flere mindre turer slik at det skjer mer og hun har mindre tid til å lete etter valper eller deppe. Det kan også være lurt å avlede henne med lek og oppgaver, slik at hun er sysselsatt og har noe annet å tenke på.

Dersom tispa er spesielt plaget finnes også en reseptbelagt medisin som du kan få av veterinæren. Dette vil kunne redusere tiden på den innbilte drektigheten og hemme melkeproduksjonen. Hvis du er urolig og bekymret for hunden din anbefaler vi at du tar kontakt med en veterinær for å få tips og råd til hva du kan gjøre.