En hund til i familien

Mange hundeeiere lurer på om de skal skaffe seg enda en hund. Men går det bra? Ja, det går bra. Her er noen tips som gir den "nye" hunden en god start på livet.

Skal vi ikke ha en hund til?

Spørsmålet kommer opp i mange familier. Årsakene kan være mange: Hunden behøver en venn, familiens agilityinteresserte barn kan ikke bli enige om hvordan de skal jobbe med én hund, dere behøver kanskje en jakthund til hvis alderen begynner å tære på den gamle. Kanskje har du hatt valper på tispen og vil beholde en valp?

Uansett årsak: Selvfølgelig kan familien ha både en og flere hunder hvis dere er enige om avgjørelsen.

Hvis den gamle hunden er veldig gammel og dessuten skrøpelig, kan det imidlertid være klokt å vente med å skaffe en ny valp. Den gamle hunden kan synes at en ny, glad og pigg valp er både slitsomt og vanskelig. La den ha sin siste tid i ro og fred.

Mer tid

Det blir ikke dobbelt så mye jobb med to hunder, men ikke tro at arbeidsbyrden minsker. Det er ikke så enkelt som at de passer på hverandre. Den nye valpen kommer til å bli preget av sin eldre venn og betrakte den som sitt forbilde. Men du må ikke overlate valpeoppdragelsen til den eldre hunden. Det er du som er flokkens leder, og det er du som setter grenser. Ikke alle hunder liker å få en ny venn. Det betyr konkurranse om familiens oppmerksomhet, godbiter og, for hunder som arbeider kamp om arbeidet.

Når den nye valpen kommer hjem, må du ikke la de to være alene den første tiden. En viss oppdragelse kommer den eldre hunden til å gi den nye, men det må ikke gå over til for hardhendt irettesetting. Hvis det er en selvstendig og fremmelig nykomling, må den få vite sin plass, og den kommer kanskje til å behøve en og annen hardhendt irettesetning av sin nye venn. Men du må passe på at det ikke blir for voldsomt. I de aller fleste tilfeller er det ikke noe problem.

Hvilket kjønn skal man velge?

Hvis du skaffer en ny hund av samme kjønn som den gamle, kan det være lurt å passe på at det er minst to års aldersforskjell mellom dem. Særlig blant hanner kan det bli konflikt om rangen når unghunden kommer i puberteten. Hvis aldersforskjellen mellom dem er større, reduseres risikoen for slike konflikter.

Hvis den nye hunden er voksen, er det ekstra viktig at du allerede fra begynnelsen av er tydelig på at du er flokkleder. Hundene kommer til å ordne rangen seg imellom, men du må passe på at det ikke går for langt i rangstriden.

Hvis du skaffer deg hunder av forskjellig kjønn, kommer problemet med tispens løpetid. En del hanner bryr seg bare i løpet av den korte tiden tispen er paringsvillig, mens andre kan være påvirket i to uker. En hann som bjeffer, piper og kanskje til og med uler i to uker, setter familiens og naboenes tålmodighet på store prøver. Hvis det er mulig, kan det være best om en av hundene kan være hos en bekjent når tispen har løpetid.

Husk at tisper med løpetid kan være utrolig utspekulerte og kan forsere de mest uoverkommelige hindre og i blant nesten låste dører. Det er ikke morsomt å få tispen tjuvparet, så tenk på å være svært oppmerksom i disse periodene hvis dere må ha hannen og tispen under samme tak i løpetiden.

Et alternativ for å slippe problemet kan være å kastrere en av hundene hvis du ikke vil ha valper etter den. Det er et enklere og billigere inngrep å få kastrert en hann.

Valpen behøver egentrening

Etter den første tiden når den skal få bli kjent med sin nye to- og firbente familie, må den sosialiseres på egen hånd. Hvis den hele tiden får gå ut sammen med hundevennen sin, stoler valpen på den og kan bli veldig avhengig av den. Men det er jo du som er flokkleder og skal være til støtte i den grad det trengs, så allerede når valpen er liten, behøver den korte spaserturer på egenhånd.

Den trenger også å få kjøre bil uten sin eldre venn, og når den kjenner seg trygg i hjemmet, må den være hjemme alene uten sin "gamle" venn. Selv om det er sagt at den nye valpen er "din" hund, er det viktig at dere bytter på å holde på med hundene, slik at den føler seg trygg med alle familiemedlemmene i hverdagen.

Hvis det er ett bestemt familiemedlem som skal trene agility, lydighet, jakt eller noe annet, må det skje fra starten, men hverdagslydigheten kan med fordel deles på av familiemedlemmene. Det er ikke morsomt med en hund som bare adlyder én i huset.

Glem ikke den eldre hunden!

Sist, og nesten viktigst av alt, glem ikke bort den eldre hunden i gleden over å få ny valp i huset. All familiens oppmerksomhet kommer til å rettes inn mot den nusselige nykommeren, og den eldre kan føle seg bortglemt og tilsidesatt. Den er jo den samme fine vennen som tidligere og må få minst like mye oppmerksomhet og kjærlighet som føre valpen kom.