Stivkrampe

Stivkrampe er en svært farlig sykdom som nesten alltid har dødelig utgang. Vaksinering gir en svært effektiv beskyttelse, og har ført til redusert antall stivkrampetilfeller de siste årene.

Stivkrampe skyldes en spordannende bakterie som finnes i miljøet, og som bare kan formere seg i et oksygenfritt miljø. Bakterien danner et giftstoff (toksin) som påvirker nervesystemet. Oftest kommer den inn i kroppen via sår. Spesielt farlige er sår med dype sårlommer. Dette er et oksygenfritt miljø der sykdommen kan utvikles. Ved sårskader må du rutinemessig kontrollere om hestens stivkrampevaksine fremdeles er à jour.

De klassiske symptomene er muskelkramper. Hesten inntar en ”sagbukkstilling” med foroverstrukket hode og løftet hale. Etter hvert begynner det såkalte tredje øyelokket å falle frem over øyet. Litt etter litt klarer ikke hesten å stå lenger, og legger seg ned.

Behandling er dessverre ofte forgjeves. Hvis hesten ikke har gått overende ennå, kan det imidlertid være gunstig å forsøke. Hesten må da snarest transporteres til et dyresykehus.

Hesteinfluensa

Hesteinfluensa forårsakes av et virus. Det er en svært smittsom sykdom som i første omgang smitter via hestens utåndingsluft. Vaksinene som finnes, er ikke like effektive som vaksinene mot stivkrampe. Selv om vaksinering ikke gir fullstendig beskyttelse, bidrar det ofte til et lettere sykdomsforløp og til å redusere smittespredningen.

Symptomene hos ikke-vaksinerte hester er høy feber, kraftig neseflod og kraftig, skrallende hoste. Forløpet kan være langvarig. Ikke sjelden får hesten andre infeksjonssykdommer som kan gi den alvorlige men, for eksempel kronisk luftveiskatarr og hjertemuskelbetennelse.

Det er gode grunner til å vaksinere hesten – og raskt underrette veterinær hvis du ser tegn på influensa i stallen.

Kverke

Kverke er en svært smittsom sykdom som skyldes bakterier. Hesten får høy feber, kraftig, seig og gulgrønn neseflod og hoste. Det kanskje vanligste symptomet på kverke er hovne lymfeknuter i svelget. Etter hvert oppstår det byller under og mellom begge grenene av underkjeven.

Ved mistanke om kverke forplikter man seg etter loven til å tilkalle veterinær snarest mulig. Stallen må isoleres, og samtlige syke hester må behandles. Alt utstyr som smittede hester har vært i kontakt med, for eksempel grimer, spann, transporter og krybber, må rengjøres svært nøye.

Kverkebakterien er følsom for penicillin. Men sykdommen den forårsaker kan være vanskelig å behandle, siden bakterien kan kapsle seg inn i kroppen. Det finnes ingen vaksine mot kverke i Norge. Den eneste måten å beskytte seg på, er å iverksette tiltak som vanskeliggjør smittespredningen.