Frakturer kan oppstå via ytre påkjenning eller ved overbelastning av skjelettet. En av de vanligste årsakene er spark fra andre hester. Hvert år forårsakes en rekke brudd av at hester sparker mot harde gjenstander med spisse kanter, faller på glatt og hardt underlag eller skades i forbindelse med transport. Ødelagte gjerder og uegnet stallinnredning øker også risikoen for denne typen skader.

Symptomer

I noen tilfeller kan man høre en karakteristisk ”knekkelyd” når bruddet inntreffer – for eksempel i forbindelse med at hesten faller eller treffer en hard gjenstand. Hesten viser ofte en kraftig smertereaksjon – og avlaster kroppsvekten fra den skadede kroppsdelen. Hvis et bein er skadet, unngår hesten å støtte seg på det aktuelle beinet. I noen tilfeller oppstår det rykninger i muskelgruppene rundt det skadede området, og hesten begynner å svette.

At en hest plutselig begynner å halte etter å ha blitt utsatt for et slag, trenger ikke å tyde på brudd. Slaget kan ha truffet en nerve, og hesten er rammet av en kraftig, forbigående halthet.

Visse brudd viser seg som plutselig halthet, men kan være vanskelige å påvise via ytre tegn. Dette gjelder blant annet brudd på hov- og hovsenebeinet.

Foruten synlige brudd finnes det en rekke skjelettskader som kan være vanskelige å påvise. Noen av dem gir ikke nødvendigvis halthet som symptom. Nedenfor finner du noen eksempler på brudd og hvordan de vanligvis gir seg til kjenne.

Hovbeinsfraktur

Hovbeinsbrudd er dessverre ganske vanlige. Det vanlige symptomet er kraftig halthet. Hesten støtter ofte bare tåen mot bakken. Symptomene avhenger av bruddflatens art. I mange tilfeller ligner symptomene på symptomene ved hovbyll. Hovbyll gir imidlertid vanligvis raskere puls. Ømheten ved undersøkelse med visitertang er vanligvis mer diffus ved hovbeinsbrudd enn ved hovbyll. En vanlig reaksjon ved hovbeinsbrudd er at hesten reagerer når man klemmer sammen traktene med visitertang. Tilkall veterinær – symptomene er nemlig vanskelig å skille fra hverandre.

Kodesenebensfraktur

Kodesenebrudd gir akutt, kraftig halthet. Skaden oppstår som oftest hos travere i forbindelse med anstrengelse. Til symptomene hører også en fylling av kodeleddet og kraftig smertereaksjon når koden bøyes. Endelig diagnose stilles ved hjelp av røntgen.

Kodebensfraktur

Kodebeinsbrudd, eller fissur på kodebeinet, er en av de vanligste skjelettskadene på hester. Noen ganger er haltheten relativt ubetydelig, og diagnosen er derfor ikke alltid like lett å stille. I de fleste tilfeller halter hesten imidlertid ganske kraftig, noen ganger kombinert med krepitasjon og kraftig fylling av kodeleddet. Ved mistanke om denne typen brudd må koden støttes opp med hard bandasje (gips, sinklim osv.) til en veterinær har stilt en sikker diagnose.

Hva gjør jeg?

  • Sørg for å holde hesten i ro. Ta av alt utstyr.
  • Se etter synlige tegn på skade, for eksempel hevelser eller sår. Se om du kan finne spor etter slag i hestens pels, for eksempel i form av overfladisk hevelse, avrevet hår eller lignende.
  • Bøy det beinet hesten ikke kan stå på. Kontroller om det er mulig å bøye eller vri det i unormale stillinger. Lytt etter krepitasjon (beinlyd). Legg merke til i hvilken stilling hesten viser den kraftigste smertereaksjonen.
  • Den utsatte kroppsdelen bør utstyres med en støttebandasje. I situasjoner der en hest avlaster en skadet kroppdel, bør også de beina som dermed må bære en større del av kroppsvekten, utstyres med støttebandasje. Hvis beinet belastes, kan en rift lett utvikle seg til et brudd.

Ved kraftig halthet eller andre bevegelsesforstyrrelser som varer i lengre tid, bør man alltid la en veterinær undersøke om det kan ha oppstått et brudd. Dette gjelder også selv om det ikke foreligger ytre tegn på skjelettskade.

Ved visse typer brudd kan haltheten i den innledende fasen gå over temmelig raskt. Ved brudd på koden inntrer det for eksempel en forbigående halthet og en gradvis økende hevelse i gaffelbåndet. En hest som halter kraftig bør alltid stå på boks frem til en veterinær sier noe annet.