Nesten alle hesteeiere som selv har ansvar for hestens daglige stell, må før eller senere behandle sårskader av ulik grad og art. Graden av førstehjelp og oppfølgende behandling avhenger av skadetypen, men visse tommelfingerregler gjelder ved alle typer sår.

  1. Begynn med å danne deg et bilde av skaden. Det gjør du best ved å vaske bort smuss og blod ved hjelp av vann eller koksaltløsning (aldri Jodopax). Ofte ser en sårskade verre ut enn den er, for eksempel på grunn av mye blod.
  2. Hvis du mener at veterinær må kontaktes, må du notere deg nøyaktig hvor såret sitter.
  3. En kraftig pulserende blødning kan skyldes skade på en arterie. Da må du raskt legge på en trykkbandasje (se nedenfor). Alle større sårskader bør påføres en steril bandasje som beskytter sårflaten, for eksempel mens man venter på veterinæren.
  4. Kontroller alltid at hestens stivkrampevaksine fremdeles er à jour.
  5. Hvis sårskaden behandles av veterinær, må du alltid be om detaljerte instruksjoner om hvordan behandlingen skal følges opp. Finn ut når eventuelle sting skal fjernes, når en bandasje skal byttes osv.
  6. Anskaff en munnkurv eller halskrave hvis hesten har en tendens til å bite på bandasjen.

Siden behandlingen og ”førstehjelpen” avhenger av skadetypen, har vi delt opp de ulike sårskadetypene ut fra hva som kan kreves av hesteeieren eller veterinæren som er tilkalt.

Sårskader som berører et ledd

Et slikt sår krever alltid veterinærbehandling! Ofte kan det være vanskelig å konstatere om og i hvilken grad leddet er skadet. Du starter – som ved all sårbehandling – med å rengjøre såret for blod og smuss – for eksempel ved å skylle det med rent vann fra en slange.

Ved slike sår bør man etter at såret er rengjort, bøye leddet for å se om det siver ut gulaktig leddvæske. Ved gamle sår kan sårsekretet noen ganger forveksles med leddvæske.

Ved den minste mistanke om at leddet er punktert, må veterinær tilkalles! Ved denne typen leddskade gis antibiotika, og leddet skylles som regel gjentatte ganger med store mengder koksaltløsning.

Sårskader som berører en sene

Sårskader som berører sener, er ikke nødvendigvis alvorlige. Hvis også seneskjeden – ”sekken” som senen ligger i – er skadet, er det vanligvis relativt liten sjanse for god tilheling. En del seneskader som til tross for dramatiske symptomer da skaden oppsto, kan imidlertid tilheles med riktig behandling og god oppfølging. Derfor bør man som hesteeier ikke være for rask med å avlive en hest med seneskade.

Som ved alle typer sårskader er det viktig at du raskt danner deg et bilde av skadens lokalisering og omfang. Den vanligste seneskadetypen rammer bøyesenene på baksiden av skinnebeinet. Hvis hesten går hardt på ballene, kan senen være revet over.

Skader på forsiden av skinnebeinet kan ramme strekksenene. Denne typen skader gir sjelden varige men, selv om symptomene (for eksempel slapt hengende hov) kan virke dramatiske. De fleste sår som berører sener, bør behandles av veterinær så raskt som mulig!

Disse krever ofte regelmessig oppfølgende veterinærbehandling under kontrollerte forhold. Derfor er det ofte en fordel om hesten kan fraktes til en godt utstyrt veterinærklinikk.

Kraftig blødende sår

Hvis et sår blør kraftig, kan det skyldes skade på en arterie (pulsåre). Hvis dette er tilfellet, rekker man ikke å vente på en tilkalt veterinær. Hesten må få hjelp umiddelbart – arterieblødninger stopper nemlig ikke av seg selv. Det er derfor viktig at du opptrer rolig og bestemt.

  1. Finn opphavet til blødningen. Ofte stammer blødningen fra den nedre delen av et bein, for eksempel fra kronranden eller området rundt ballene.
  2. Ro ned hesten og innskrenk dens bevegelighet, for eksempel ved å bruke en hestebrems.
  3. Stopp beinets blodsirkulasjon med for eksempel et grimeskaft som du tvinner rundt ved hjelp av en hard gjenstand (for eksempel skaftet på en ridepisk eller en hammer).
  4. Finn ut nøyaktig hvor skaden sitter. Legg på trykkforbinding.
  5. Slipp opp innsnevringen av beinets blodsirkulasjon forsiktig og gradvis. Hvis trykkforbindingen hjelper mot blødningen, kan stasen slippes litt etter litt. Den må ikke under noen omstendigheter ligge på i mer enn 1 time – kroppsvev som ikke tilføres blod, kan nemlig skades.
  6. Rådfør deg med veterinær ved alle sårskader som har medført kraftig blødning. Hvis blødningen ikke kan stoppes med trykkforbinding, må du få hjelp av en veterinær for å bandasjere den skadede blodåren så raskt som mulig.

Stikksår – sjelden uskyldige

Denne typen sår er ofte forræderiske, siden den synlige delen av sårflaten som regel er liten. Såret oppdages derfor ofte for sent til at det kan behandles med godt resultat.

Stikksår i for eksempel et ledd, i hovsenebeinets slimpose eller i en dyptliggende arterie krever alltid rask veterinærbehandling!

Risikoen for stivkrampe er spesielt stor ved stikksår, ettersom bakteriene som utvikler sykdommen, trives i det oksygenfrie miljøet det er i dype sårlommer.

Vær nøye med å observere hesten etter trening og utegang. Undersøk alle sår nøye – uansett hvor små de er.

Knusningssår

Denne typen sår opptrer oftest i forbindelse med ulykker når hesten løper ut – det vil si når de faller i høy fart eller løper mot gjenstander av ulike slag. Som oftest dreier det seg om hudskader over en stor del av kroppsflaten, og såret kan derfor ikke sys. Sårflaten må rengjøres, og det er viktig å konstatere om det underliggende vevet er blitt skadet. Ofte kan for eksempel sener, leddkapsler og ligamenter være skadet.

Nøye rengjøring – det vil si skylling med rent vann og koksaltløsning – er det første tiltaket. Etter å ha undersøkt skadens omfang nøye, dekkes sårflaten med beskyttende salve og hvis mulig også med bandasje. Såkalt balletramp er som regel umulig å sy. Her kan tilhelingen ofte påskyndes ved å gipse inn hele sårområdet – etter at det er rengjort svært nøye.

Skjæresår

Skjæresår bør vanligvis alltid sys – enten de bare har perforert huden eller skadet underliggende muskelvev. Hvis en hudflik har løsnet og dannet en lomme, kan såret lett bli infisert. Derfor utstyres den ofte med en slags ”drenering”. Den vanligste årsaken til skjæresår er uten tvil fremdeles piggtråd.

Mange skjæresår oppdages ikke direkte. Dette gjelder spesielt når hester skader seg under beiting. Selv et skittent, eldre sår med hevelse i sårområdet kan i visse tilfeller sys. Veterinæren klipper da vanligvis bort en del av sårkanten for å komme ned til friskt vev der stingene kan festes. Selv om stingene ikke holder like lenge som i et ferskt sår, er sying av såret vanligvis positivt for sårtilhelingen.

Hvis du har en hest med en sårskade, er det viktig å ta hestens kroppstemperatur daglig. Økt kroppstemperatur er et tegn på at såret kan være infisert, og du bør da kontakte en veterinær.