Allmenne inntrykket av hesten

For å bedømme det allmenne inntrykket gransker veterinæren eksteriør, kroppsholdning, blikk, oppførsel og måten hesten beveger seg på. Ved å kjenne igjennom hestens kropp med hendene oppdager også veterinæren eventuelle hevelser eller ømheter i muskulaturen, tegn på hudsykdommer eller trykkskader. Han ser på øyne og i munnhulen at syn og slimhinner virker normale og kjenner på svelget etter tegn på luftveisproblemer. Puls og åndedrett kontrolleres via stetoskop. Ben, sener og hover undersøkes nøye. En ukorrekt beinstilling kan for eksempel gjøre hesten mindre brukbar og hovene er viktige for hele hestens funksjon.

Hesten i bevegelse

Hestens vises i skritt og trav, og bortsett fra at veterinæren ser og hører hestens steg og regelmessighet i steget, ser han på hvordan den snur – en del problemer, for eksempel patellaopphaking, viser seg da.

Bøyeprøve

Bøyeprøver kan avsløre skader i ledd. Ettersom akkurat leddbetennelser og halthet er de vanligste sykdomsårsakene på hester er dette en viktig del av undersøkelsen. Det er oftest bøyeprøven som avslører en halthet som hesten ellers ikke viser. Veterinæren holder et ledd bøyd i 1-2 minutter, slipper ned benet og hesten traves fram og tilbake. Bøyingen skaper et trykk i leddet noe som utløser smerte og hesten reagerer med halthet om det finnes en skade eller slitasje.

Hesten under trening

En undersøkelse av en voksen hest omfatter også en arbeidsprøve der hesten ris, kjøres eller longeres. Etter en stunds trening lytter veterinæren på hjerte og lunger og sammenligner med de verdier hesten hadde i hvile. Visse luftveis- eller hjerteproblemer viser seg ikke før hesten anstrenges. Etter dette er den normale grunnundersøkelsen klar.

Hestens oppførsel og håndterbarhet noteres i attesten. Alle undersøkelser som er utførte krysses av og får kommentaren u a (uten anmerking) om det har gått bra. De undersøkelser som av en eller annen grunn ikke blir foretatt noteres som ikke utført. De avvikelser som veterinæren oppdager noteres ned og de som anses ikke å påvirke hestens bruksverdi får tillegget ”uten betydning.”

Fordypede undersøkelser

 

Veterinæren kan iblant anbefale ytterligere undersøkelser. En del hesteraser har for eksempel predisposisjon for spesielle sykdommer som bør kontrolleres. Selgeren må alltid gi sin tillatelse til at flere undersøkelser tas, selv om det er kjøperen som betaler.

Hva kan veterinæren ikke se?

Atferdsforstyrrelser som krybbebiting, veiving og luftsluking kan som regel ikke oppdages ved en veterinærundersøkelse, om de ikke er så alvorlige at hesten har fått unormal slitasje eller skjev muskelsetting på grunn av dette.

Tenk på

  • Godta ikke en veterinærattest fra selgeren via faks eller e-post. Det har skjedd juks med sammenklipte attester fra ulike hester.
     
  • Husk på at veterinærens undersøkelse ikke er det samme som en garanti for at hesten aldri blir halt! Veterinæren gir sin vurdering om hvordan hesten er ved undersøkelsestilfellet.
     
  • Veterinæren jobber for deg! Bruk en uavhengig veterinær som ikke er knyttet til selgerens stall eller kjenner hesten. Alt for en upartisk vurdering.
     
  • Undersøkelsen er en kontrakt mellom deg og veterinæren, det er du som betaler.
     
  • Hvis ytterligere undersøkelser trengs skal selgeren gi sin tillatelse til dette, og du står for kostnaden også av dem.
     
  • Vær med ved selve undersøkelsen, da vet du at det er den rette hesten som undersøkes. Det har vært rettstilfeller der selgeren har hatt ansvaret for kjøp/salgundersøkelsen og vist fram en frisk hest for veterinæren, mens den som ble solgt var skadet!
     
  • Veterinærattesten er et viktig dokument. Det er underlaget for forsikring og en attest på hvilken forfatning hesten var i når kjøpet gjordes opp.