Hest

Bremsing av hest

Bremsing innebærer at man påvirker hestens nervesystem indirekte slik at den lammes, det vil si blir urørlig og mindre tilbøyelig til å reagere på smertesignaler.

Effektiv bremsing minsker risikoen

Effekten er nesten den samme som ved akupunktur. Puls og blodtrykk synker. Som de fleste lesere vet, er det vanligst å bruke et spesielt verktøy – en såkalt hestebrems eller brems – der det i enden sitter en tauløkke.

Tauløkken legges rundt hestens overleppe og tvinnes når bremsen vris rundt. Trykket som oppstår, gir en beroligende effekt. Bremsen kan også være utformet som en tang i lettmetall. Effektiv bremsing kan spare en skadet hest for mye lidelse.

I hvilke nødsituasjoner bør man bremse raskt?

I de fleste situasjoner der en hest er alvorlig skadet, bør hestens bevegelighet begrenses så mye som mulig. Brudd og kraftige blødninger kan for eksempel ofte forverres hvis hesten er nervøs og ikke kan holdes i ro. Muligheten for å hindre en kraftig arterieblødning med trykkforbinding forutsetter nesten alltid at hesten kan kontrolleres. Bremsing kan være til stor hjelp hvis hesten motsetter berøring av den skadede kroppsdelen.

Hester som er blitt sittende fast i innredninger eller utstyr, påfører seg selv ofte skade når de forsøker å komme seg løs. Eksempler på slike situasjoner er når hesten har tråkket en forhov gjennom et boksgitter eller en høyhekk, når den har satt seg fast i et gjerde, er blitt hengende fast i mellomlemmen eller oppbindingsbommen i en transport eller har gått overende og satt seg fast i et hinder.

En hest som går overende under kjøring, setter seg ofte fast i sele og vogn på en måte som gjør at den kan skade seg hvis den forsøker å reise seg. Risikoen er spesielt stor hvis hesten har slått og ”kommet på tvers av” noen av vognens tverrstenger, hvis den har surret seg inn i trekksnorer eller annet utstyr, eller hvis både hest og vogn har veltet. Da gjelder det å holde hesten i liggende stilling. Hvordan dette gjøres, omhandles i et eget avsnitt i denne dokumentasjonen. Bremsing gjør ofte hesten mindre tilbøyelig til å forsøke å reise seg eller sparke seg fri og dermed øke skaderisikoen.

Mange alvorlige skader hadde kunnet vært unngått hvis hester i nødsituasjoner hadde blitt bremset tilstrekkelig raskt. Når hesten selv forverrer sin situasjon eller øker skaderisikoen ved å bevege seg, kan bremsing brukes raskt.

Hvis jeg ikke har en brems?

Det bør finnes en brems i alle staller. Heng den godt synlig og lett tilgjengelig på et bestemt sted i stallen, slik at man raskt får tak i den.

Man velger verken sted eller tidspunkt for en ulykkeshendelse. Det er dermed ikke en selvfølge at man har tilgang til en brems akkurat når ulykken skjer. Derfor er det viktig at man lærer seg hvordan man oppnår en ”bremseeffekt” uten selve redskapet.

Uten tilgang til et egnet redskap kan man bremse hesten ved å ta et kraftig tak rund mulen. Konsentrer trykket til en avgrenset flate – for eksempel ved å presse hardt med tommelen. I mange tilfeller kreves det et ganske kraftig trykk for å få hesten til å stå stille, men trykket kan slippes litt etter litt.

For å bremse hesten kan det noen ganger være nødvendig å ta et godt grep om et av eller begge ørene på hesten. Man bør ikke bruke brems direkte på øret, det kan føre til at ømfintlig vev skades.

Hvordan bremser man effektivt?

Den som bremser hesten, må opptre bestemt og resolutt og om mulig stå tett inntil hesten. Stå alltid med skuldrene mot hestemagen. Hvis hesten reiser seg, skyves man vekk av magen og blir ikke truffet av forhovene. Unngå å stå rett foran hesten. Vi vil understreke at de fleste hester står rolig for bremsing.

Hvis den bremsede hesten ”snorker” eller forsøker å legge seg, letter man umiddelbart på bremstrykket. Hvis man bruker en tradisjonell brems, vris denne nedover. Ellers vrir man lett mulen på en måte som kan føre til at hesten får problemer med å puste.

”Bremshygiene” – et forsømt kapittel

I større staller brukes en brems ofte på flere hester. Det sier seg selv at bremsen ved visse typer infeksjonssykdommer kan være bærer av smittestoffer som kan overføres fra en hest til en annen. Neseflod fra forkjølede hester fester seg for eksempel lett på bremsens tauløkke.

For å hindre smittespredning via bremsen må denne skylles med såpe og vann og en desinfeksjonsløsning etter bruk – for eksempel Jodopax. Tauløkken bør byttes ofte, den blir nemlig lett stiv av gjentatt rengjøring.

Tags:

Brems, Utstyr

Skademelding

Kjøp forsikring

Søk artikler

Let blant 112 artikler for Hest

 

Følg oss